Hausmannsgt 7 (598.74 mi) Oslo, Norway 0133 info@moonwalkred.no

Månelandingen

20 Juli 1969 er en merkedag for romfartshistorien. Det var på denne dag den første månelandingen fant sted. Neil Armstrong var det aller første menneske som satte sine ben på månen, og de som er gamle nok til å huske dette husker det nok like godt den dag i dag. I årene som fulgte fra 1969 – 1972 hadde amerikanerne hele seks månelandinger, alle sammen var bemannede.

Hvor stort dette prosjektet egentlig var, viser disse tallene: Ca. 350 000 mennesker i mer enn 20 000 bedrifter og 200 universiteter var direkte eller indirekte involvert. I tillegg til den milepælen det var å sende mennesker fra vår egen jordklode til månen, var dette også et stort sysselsettingsprosjekt.

Ting vi bruker i dag som kom som en følge av månelandingen

Selve målet med å lande på månen, til det å være de første til å ha mennesker på månen, var nok like mye en prestisje overfor Sovjetunionen som det var å ha noen videre plan for hvorfor man gjorde dette. Men det mange kanskje ikke vet er at mye av det vi bruker i dag, er blitt oppfunnet og utviklet som en konsekvens av teknologien som ble benyttet i 1969. Av en rekke produkter, trekker jeg frem batteridrevet verktøy, dialysemaskiner på sykehus, programmerbare pacemakere og ikke minst frysetørret mat. I dagens verdi ville et slikt prosjekt i dag ha kostet minst 135 milliarder dollar, så det var ikke akkurat gratis.

Selve ferden fra Jorden til månen

16 Juli 1969 ble Apollo 11 skutt opp fra John F Kennedy Space Center, den raskeste farten fartøyet hadde var 11 kilometer i sekundet på sin ferd til månen. Dette ble en stor prestisjesak for USA og ikke minst president Richard Nixon. Midt i den kalde krigen og USA krigføring i Vietnam var det viktig for Nixon å vise verden hva de var gode for. Faktum var jo at Sovjetunionen allerede hadde hatt et levende vesen i verdensrommet rundt jorden, dette var riktig nok ikke et menneske men hunden Laika. Sovjetunionen hadde også det første menneske ute i verdensrommet, men nå kunne altså USA skilte med at de faktisk hadde det første mennesket på månen.

En annen «Månelanding» i 2007 som ikke ble fullt så vellykket

Historien er tilbake til vår daværende statsminister Jens Stoltenberg, som i nyttårstalen i 2007 lanserte Norges månelanding. Dette var så klart ment som en metafor eller et bevisst ordvalg, da han lanserte ideen om at det skulle bygges et topp moderen CO-2 renseanlegg på Mongstad. Anlegget skulle være banebrytende hva angikk tekniske nyvinninger, dette skulle som han sa redde kloden vår. Men nå vet vi alle hvordan dette prosjektet endte, man kan vel trygt si at dette ikke ble fullt så vellykket som månelandingen i 1969. Kostnadene var antatt til å bli rundt 10 milliarder kroner, men den endelige regningen ble nok langt høyere enn det. Pilotprosjektet som skulle rense CO-2 fra gassproduksjonen i Nordsjøen ble som kjent aldri gjennomført, slik som regjeringen og Stoltenberg presenterte i sin nyttårstale 1 januar 2007.

Comments are closed.